Alle sidene tilhørende Trynefaktor 1000 er beskyttet i henhold til norsk og internasjonal lov. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere, eller på andre måter knabbe mine historier. Jeg er imidlertid ikke så streng på det at du ikke kan skrive ut historiene til eget privat bruk. (Omfatter lesing, røyking, fyring, isolering og kattesand-underlag.)
OBS OBS!!!
Finner jeg ut at du driver å misbruker mine åndsverk, kan du vente deg et alle tiders rettsoppgjør. (Jeg har alt en sak på gang lenger nede på denne siden...)
Finn fram solbrillene!!!
Hva ville du gjort, om du plutselig fikk vite at din avdøde onkel i Australia hadde gjort deg til enearving? Dersom du fikk mistanke om at arven var... ikke helt hva man venter seg av en arv. Litt mystisk, liksom. Kanskje til og med farlig...
De er brødre, tror jeg... De er intelligente, tro jeg... De har et prisverdig mål her i livet: Å redde verden fra dens ondskap, urettferdighet og miljøødeleggelser. Som de fleste mennesker med slike mål, begynner de i det små. Et lite, uskyldig brev til statsministeren. Men svaret er skuffende, så de bestemmer seg for
å ta saken i egne hender...
Dette er et episk storverk, som tar deg fra en fattig gate i en by i Norge, til Afrikas savanner, til Amerika, ja like til det ytre rom...
Kjell og Robert har endelig innsett sannheten. Den utrolige sannheten... Nå begynner kampen, men deres motstander har et ess i ermet: Han er allmektig...
Vi møter presidenten for Amerikas forente stater. Men er han egentlig den han gir seg ut for? Og hvorfor virker den ene journalisten på pressekonferansen så kjent? Har vi sett ham før? Og hva med alle presidentens rådgivere? Ja, når vi er inne på det, hvorfor har presidenten så usannsynlig mange rådgivere?
Denne gangen får vi være vitne til noe meget underlig. Det går dårlig for Kjell og Robert. Det ser også ut til at historien gjentar seg - iallfall deler av den...
Denne gangen slår Kjell tilbake. Men er det nok? Et vunnet slag er ikke det samme som at krigen er vunnet. Og krig blir det, denne gangen. For lenge siden, i en galakse langt, langt borte...
Hva er galt med dette kapittelet? Har forfatteren endelig fått nok av Hollywood? Eller er det kritikerne som har fått nok? Sannheten er der ute...
Er dette slutten? Har Kjell og Robert endelig kommet til veis ende? Hvem vet, hvem vet? Bare tiden vil vise. Men de får iallfall et siste eventyr på tampen av dette kapittelet, og det med selveste Carl I. Hagen...
Vi er tilbake i det Herrens år 1997. Sentrumspartiene er etter flere års strabiasiøs kamp endelig kommet til makten. Men hva var egentlig hemmeligheten bak denne seieren? Var det Thorbjørn Jaglands berømte 36,9 %, eller var det noe helt annet? Noe mistenkelig, uhyggelig, mørkt, noe? Vi har den grusomme sannheten. Du vil ikke tro det når du leser det, og de det gjelder vil benekte alt sammen. Men våre kilder hevder at det er sannheten, og vi har, som alltid, full tiltro til vår kilder.
Det er et råttent samfunn vi lever i, med overfladiskhet, grunn lykke, amoral og vold. Dette er en tidsaktuell historie som spinner over dette. Om den omfattes av trynefaktoren er kanskje tvilsomt, men at du vil bli sittende igjen med vemmelse etter å ha lest ferdig, er vel kanskje opplagt. Vi som lever i dagens Norge vet jo hvordan det er...